Melankoliens lune lune

Ikke alle artister er opptatt av siste trender og teknologiske nyvinninger. Noen ser heller bakover enn fremover når de lager musikk, og resultatet er slående vakkert! Pete Molinari, Raphael Saadiq og Moriary er alle band som lever i feil tiår. Ved å benytte seg av datidens instrumenter gjenskaper de en sound vi for lengst trodde var fortapt, men der tok vi feil. Alle tre bringer frem melankolien i oss, og jeg ser meg selv på en eng i sør-statene, så vel som krigsforkjemper av 2.verdenskrig.

Pete Molinari sin låt "Sweet Louise" vil få selv et forstenet hjerte til å slå. Ingen ting passer bedre enn å ligge i armkroken til sin kjære, lyttende til denne godbiten. Da tror jeg ikke verden kan blir mer perfekt, akkurat i det øyeblikket.

Jeg kan ikke si annet enn: TEST det ut. Dere vil ikke angre.

Tættis?

Jeg i alle år vært en ganske innbitt motstander av tatoeringer, og jeg kan ikke si at jeg enda er helt frelst av det, men jeg syntes det kan være veldig tøft i visse sammenhenger. Det siste året har jeg av en eller annen grunn blitt eksponert for mer tatoeringer enn tidligere år, og dette har gjort at jeg har tenkt mer over dette fenomenet med "kropp som lerret", enn det som sikkert er vanlig for en som ikke planlegger en tatoering selv. Uansett. Det som er hovedproblemet mitt med denne utryksformen er at den er permanent. Det er det jeg liker minst, og det er det som er grunnen til at jeg overhodet ikke vurderer en tatoering. Jeg er veldig sikker på at det flotte kinategnet du tatoerer i syden i dag, ikke er like kult om 10 år, under fødselen til ditt tredje barn. Derfor vil jeg veldig gjerne ha et alternativ til denne permanente imprigneringen, og jeg tror jeg har funnet løsningen!

Tatoeringer kan som sagt være veldig tøffe, og det er ved flere anledninger jeg har tenkt at en tættis ville ha fullført den stilen eller det antrekket man har valgt seg for dagen, eller kvelden. Derfor ble jeg ganske glad og lett til sinns når jeg fant dette bildet av mote-ikonet Agyness Dean. Med melkehvit, yndig, ren hud, som stadig er eksponert for gud og enhver mann, er det særdeles upraktisk med en tættis, så hun har funnet en løsning på problemet. (Nå skal jeg ikke si at hun ikke har en eneste tættis på hele kroppen, for det vet jeg ærlig talt ikke, men jeg har ikke sett noen, så tar utgangspunkt i at hun ikke har det). Agyness har nemlig tatt problemet i egne hender og har derfor tegnet, eller fått noen til å tegne for henne, sine egen "tatoeringer" på brystkassen! Genialt! (for de som ikke reagerer på tusj, vel og merke!)

Så folkens, dersom jeg dukker opp med litt bodyart, ikke bli forskrekket, det er bare tusj! (som om ikke det vil syntes på miiiils avstand...)

Anna Karenina

Vil du føle noe flott? Føl dette:

"Hun følte selv at når hun så han, lyste gleden i øynene hennes og kruset leppene i et smil, og hun greide ikke å dempe dette gledesuttrykket"

Overalt vil jeg ha våryrhet

I helgen var jeg på en helgetur til Göteborg sammen med Mina. Jeg ble bergtatt av denne flotte byen, som har kommet mye lenger i utviklingen av vår en det stusselige Norge har. Se på dette fantastiske bildeet fra parken som ligger langs elven som deler Göteborg by i to. Er det ikke flott? To svenske piker hadde i anledning det flotte været, og den flotte natur som omringet dem, slått seg ned på en innbydende sten. Rundt dem florerte det av krokkus, flotte krokkus i mange farger, til og med hvit! Jeg ble litt overrasket over denne hvite krokkusen, det har jeg nemlig aldri sett før. Men det finnes altså. Krokkus kan være: lilla, gule og hvite.

Göteborg er en veldig fin by, som det anbefales på det sterkeste å dedikere en vistitt i løpet av livet. Tror egentlig ikke det skal så mye til for at en by skal sjarmere meg, men denne byen hadde sjel, var ganske liten og oversiktelige, og det var perfekt shopping, som tilfredsstilte alle mine shopping behov. Om det er like tilfredsstillende for alle andre, vet jeg ingen ting om.

En liten strek i regningen var det at ingen av oss hadde særlig mye penger å skryte av. Vi hadde så lite penger at jeg nå ikke har noen penger i det hele tatt! Og da mener jeg NULL NADA NIKS ZERO penger. Som følge av dette har jeg nå et lite prosjekt på gang, en uke uten å bruke et eneste rødt øre! I dag er det onsdag, jeg har holdt på siden søndag, og so far går det meget bra. Nå skal det nevnes at jeg jobber hver dag, så Ullevål får svi litt for min finanskrise, men prosjektet vedvares - det er det viktigste.

Mina valgte å bruke sine siste røde øre på P-max. Da var livet reddet, uansett! Brusholiker, ja. Hun fikk med seg noen kilo smågodt også, og litt kyllingfilet og vaksemiddel og vaskepulver.

Det er jo påske nå, og det enste som minner om litt påske i mitt liv om dagen er at alle er på påskeferie og påskekrimen på tv, og den får jeg i tillegg ikke fulgt med på. Jada, jeg har en begredelig påske dedikert til forefallende arbe jeg nå lenger ikke har en unnskyldning for å ikke gjøre. I går vasket jeg rommet, i dag vasker jeg klær, i morgen skal jeg bone gulvet, polere sølvet og alfabetisere notatene mine fra 2007 og 2008. I tillegg kan jeg kanskje utvikle et nytt klassifiseringssystem for hybelkanin størrelse.. Det skal ikke stå på mangel av ting å gjøre. Jeg skal ikke gå så langt som å si at jeg kjeder meg.

For å gjøre påsken enda bedre har Gudvær i dag bestemt seg for å gråte litt, og det til tross for at jeg ettertrykkelig har spesifisert at jeg denne uken kommer til å sykle til jobb hver dag. Stakkars mine pasienter som i dag får med en svettevåt og regnvåt søster Julie å gjøre.

Adr: Namibia

JADA! Nå er planen for høsten i boks, og den er som følger: NAMIBIA! Dette praktfulle landet (tror jeg), sørvest i Afrika, langs elfenbenkysten, blir mitt hjem i drøye tre måneder. Jeg gleder meg!

Alle jeg har snakket med som har vært der sier det er en helt utrolig opplevelse, og jeg er ikke i den minste tvil. Er jeg heldig så kanskje noen av det jeg har pratet med ned en tur på besøk, for de lengter tilbake alle mann.

Det er fremdeles litt fjernt at jeg skal reise, og det har nok ikke gått helt opp for meg enda, men alt til sin tid.

Tok med et bilde av hvordan jeg tror jeg kommer til å se ut når jeg møter opp i det o så hvite Noreg en dag i desember - jeg lover dere en tan til å dø for ;)