Tættis?

Jeg i alle år vært en ganske innbitt motstander av tatoeringer, og jeg kan ikke si at jeg enda er helt frelst av det, men jeg syntes det kan være veldig tøft i visse sammenhenger. Det siste året har jeg av en eller annen grunn blitt eksponert for mer tatoeringer enn tidligere år, og dette har gjort at jeg har tenkt mer over dette fenomenet med "kropp som lerret", enn det som sikkert er vanlig for en som ikke planlegger en tatoering selv. Uansett. Det som er hovedproblemet mitt med denne utryksformen er at den er permanent. Det er det jeg liker minst, og det er det som er grunnen til at jeg overhodet ikke vurderer en tatoering. Jeg er veldig sikker på at det flotte kinategnet du tatoerer i syden i dag, ikke er like kult om 10 år, under fødselen til ditt tredje barn. Derfor vil jeg veldig gjerne ha et alternativ til denne permanente imprigneringen, og jeg tror jeg har funnet løsningen!

Tatoeringer kan som sagt være veldig tøffe, og det er ved flere anledninger jeg har tenkt at en tættis ville ha fullført den stilen eller det antrekket man har valgt seg for dagen, eller kvelden. Derfor ble jeg ganske glad og lett til sinns når jeg fant dette bildet av mote-ikonet Agyness Dean. Med melkehvit, yndig, ren hud, som stadig er eksponert for gud og enhver mann, er det særdeles upraktisk med en tættis, så hun har funnet en løsning på problemet. (Nå skal jeg ikke si at hun ikke har en eneste tættis på hele kroppen, for det vet jeg ærlig talt ikke, men jeg har ikke sett noen, så tar utgangspunkt i at hun ikke har det). Agyness har nemlig tatt problemet i egne hender og har derfor tegnet, eller fått noen til å tegne for henne, sine egen "tatoeringer" på brystkassen! Genialt! (for de som ikke reagerer på tusj, vel og merke!)

Så folkens, dersom jeg dukker opp med litt bodyart, ikke bli forskrekket, det er bare tusj! (som om ikke det vil syntes på miiiils avstand...)