Åhei, for en feiring!

Etter å ha tatt telemarknedslag over i doggystyle i nedoverbakke i bunad på Maja i et vrimlende folkeyr, pierset øret med et flagg og ha drukket øl i uhorvelige mange timer i strekk, er resultatet en noe smånervøs knatring på tastene, skrubbsår på kneet, en forstuet albue og abstinenser. I går var det 17. mai! Åhei!

Det var en flott dag, kunne sannelig ikke vært flottere kan jeg bekrefte. Fikk møtt alle jeg ville møte, og noen til. Ble invitert med på St.Hans feiring på et fyr, spiste frokost på balkong, vrikket på hoftene i stakk til Rybak, pyntet mitt hodet med uniformsrekvisitter, hørte på konsert, smuglet øl, kjøpte drink, og sølte ut drink, og gikk hjem på EGET initiativ i grevens tid slik at jeg rakk å benytte meg av kollektivtrafikken. Åhei! Det snurret godt i min skalla da jeg vel hjemme igjen skulle koke og spise egg - egg løser alt! Tror sannelig jeg skal ete et egg i dag og.

Blyghet

I går var en alle tiders dag. En dag som vil bli husket, ikke bare i dag, men også om flere uker frem i tid. Hva skjedde? Det var strålende sol, det var mai, jeg hadde fri og vi hadde fått stipend. Kari, Silje og jeg loket rundt i byen, hadde en hyppig "dra" frekvens på bankkortet, og avsluttet det hele med å nyte en bedre take away rett på Akerselvens bredder. Flott.

Kvelden gikk med til feiring av Anna Marie i Stensparken. Her benyttet vi oss av slengtau og hadde også store visjoner om en aldri så liten runion med hoppestrikken, men det ble med tauet. Gøy var det uansett, og er nok en syssel jeg vil benytte meg av flere ganger. Da Silje holdt på å fryse ihjel og blæretoleransen for lengst var nådd for mange av oss (parktoaletter er ikke alltid like tiltalende), dro vi ned til Siljes leilighet. Her ble det fæst! Til slutt endte vi på Mono. Flott.

Jeg har den siste tiden drevet med en aldri så liten selvransakelse, tror jeg. Jeg har gravd dypt i meg selv, og tatt det som er av problemer ved roten, og skal nå prøve å bedre på mine svakheter og feil. I går fikk jeg respons på at jeg kanskje ikke hadde vært så flink til dette som jeg trodde. Jeg har virkelig anstrengt meg, men det var ikke nok gitt. Jeg må gå mer drastisk til verks kan det virke. Gurimalla. Det blir tøfft, det blir hardt, men jeg skal nok klare det. Før jeg vet ordet av det kan det hende at jeg har blitt så flink til å behandle meg selv at jeg går å klemmer og tar på alle mennesker jeg ser. Man kan aldri vite, men jeg har mine tvil.

Julie - du er for blyg visst....

Hva skjer nå liksom?

Jeg hater å være i situasjoner hvor man tenker: hva skjer nå? Når man ikke vet, ikke har noe å forholde seg til, ingen ting er sikkert, ingenting er konkret, alt er diffust bomull, skyer jeg vil ta på, men som jeg ikke når. Jeg er i en slik situasjon nå. Hva skjer?

Egentlig kunne det hele ha vært en subtil situasjon, men hva skjer? Det at jeg ikke vet gjør det hele til en uutholdelig situasjon og fantasiverdenen, jeg trodde ble tilbakelagt i barneårene, er tilbakevendende i meget stor og aktiv, høyst fantasifull, grad. Noen slike tanker tror jeg ikke passer seg for voksne mennesker, for det er det jeg har begynt å bli nå, voksen.

Det er viktig å kunne sette ord på ting, men frustrasjon er følelser det er vanskelig å sette ord på. Det er bare frustrasjon, det er bare frustrerende. Hva skjer?

Øl leder til gode tanker, og ikke minst, til fornuftige ressoneringer, jeg tyr til øl i aften. Svaret får vi kanskje i morgen. Hva skjedde?