Va herligt

I går kom jeg hjem etter fem dager i den norske fjellheimen. Dette var jentenes, Cora, Vilde og meg, sin første ordentlige vandre tur i fjellheimen, og det gikk over all forventing. Vi hadde strålende vær alle dagene, og det viste seg at vi så og si er proffe på camping med telt. Iløpet av uken har jeg lagd bål opptil flere ganger, spist vond "smart" og næringsrik turmat, besteget diverse topper, deriblant Besseggen, sett reinsdyr og gått med en 20 kg tung ryggsekk i over 2 mil. Det har vært flott!

For første gang i hele mitt liv har jeg gått fem dager uten å dusje, eller fått tatt en skikkelig kattevask. Det føltes deilig å lukte vondt, se skitten vokse i cm utenpå huden, og gå med de samme sokkene i flere dager. Er ikke ofte man har anledning til å gjøre dette i disse hyper renslige tider.

I går på toget på veien tilbake til Oslo kjente vi jentene en konstant eim av urin, og vi klarte ikke helt å finne ut av hvor den kom fra. Vi satt ganske nærme toalettet, men for å være på den sikre siden måtte jeg løfte opp fjellstøvlene mine og lukte på dem, for å forsikre meg om at det ikke var jeg som hadde hatt en liten bom på stråleretningen tidligere den dagen... Det var heldigvis ikke meg. Tok meg ikke friheten til å lukte på Cora og Vilde sine støvler, så hvor den urin lukten kom ifra forble et mysterium.

Det første jeg gjorde da jeg kom inn døren på hybelen, var å hive meg i dusjen. Jeg skrubbet meg fra topp til tå, og det føltes deilig. Etter en lang dusj, følte jeg meg både ren, og nesten litt pen, da solen har gjort underverker med den intense hvitfargen som tidligere var ganske så dominant i ansiktet mitt. Konklusjonen etter tørking av kroppen ble at jeg tydeligvis ikke hadde skrubbet godt nok, for det hvit håndkledet forble ikke hvitt! Urkvinnen lo godt inne i meg. Va herligt.

Nå sitter jeg her på hybelen, alene i oslo. Jeg har et helvetes "kviseutbrudd" på ryggen som et resultat av 100 tusen myggestikk, men det går vel over om noen dager håper jeg. En ting er sikkert. Jeg skal ikke si et stygt ord til noen som klager over sine kviseutbrudd for jeg har klagd nok over mitt!

Om to dager blir jeg hentet av min far som skal bringe meg hjem til hjembyen min Tønsberg. Det skal bli godt å komme seg i umiddelbar nærhet av vannet/havet/sjøen, da denne intense varmen som herjer over østlandet om dagen ikke har en positiv effekt på min kropp.

I dag prøvde jeg å sove lenge etter en litt fuktig kveld i går. Det var svært vanskelig å sove iom at jeg har en dundyne som i 30 grader ikke akkurat virker kjølende på kroppen, alkoholen ruvet fremdeles i åregangene og hodepinen var et faktum. Etter å ha brettet sammen teltet, som hadde hengt på balkongen til lufting, på alt for få kvadratmeter, fikk jeg kjøpt meg en is, og satte snuten mot Sofienbergparken. Der ble jeg liggende som en dø fisk på land i noen timer. Jeg luktet så vondt at jeg skulle ønske hodet mitt befant seg noen meter fra armhulen, men HEI! jeg er jo ikke giraff heller. Da det begynte å lukte bacon istedet for svette pakket jeg sammen sakene mine og dro hjem.

I morgen blir nok en utfordring ifht innhold. Jeg skal kjøpe meg noen nye cd`r tenkte jeg, så gruta og muligens pakke og vaske litt. Time will tell!