Da kvinsa forlot byen og hverdagen slo meg i hodet

Ja, nå er Slottsfjellfestivalen et tilbakelagt stadium, gresset skal få gro i fred, uten at 30 000 ivrige festival entusiaster tråkker rundt på det, ruinene skal igjen få fred og ro, og døde (som det sikkert ligger begravd rundt omkring på fjellet der - du vet det har vært krig der! Birkebeinerne vs. Baglerne) skal også igjen få være i fred. For å si det med andre, og kortere ord, nå har HELE fjellet fått fred.

Festivalen var flott! Kort og godt. Fikk sett mange fine band og fine svenske artister som jeg også ble en smule forelsket i. Silje og jeg, ivrige turbofan som vi er *kremt*, fikk plass veldig nærme scenen, og fant fort ut at vi var ikke SÅ ivrige at vi syntes det var festlig og bli ufrivillig flyttet rundt på et område på ca 8 kvm. Derfor flyttet vi oss til ca 8-10 rad, hvor det ifølge Pro-Sec sjefen vår (som forøvrig jeg fikk iskrem av....) var mye roligere blant publikum. Og det stemte det. Noe annet vi lærte av Pro-Sec sjefen vår var at dersom man skal bevege seg ut eller inn i en klynge/stor menneskesamling, da skal man gå på skrå. Ta det med dere, folkens!

Kvinsa kom, tok byen (og andre ting) med storm, og så dro de igjen. Lot meg bli igjen her, og hverdagen skyllet inn på meg som en tsunami. Det var blått, det var høyt, det var slitsomt og det blir visst også kalt hverdag. Dette er siste arbeidsuken før mor og jeg (ja, det står mor og jeg) drar til Sicilia. Jeg gleder meg mest til å se landet, som jeg har hørt skal være rent så flott, jeg gleder meg mindre til EN UKE med bare mor og jeg. Hva skal vi prate om liksom? Jeg skal ha med to bøker, tror det er like greit.

Retur Oslo nærmer seg med stormskritt. Reiser ditt rett etter at jeg har kommet hjem fra Sicilia. Blir mye jobbing før skolestart, men det er liksom noe annet når det er i Osloooo. Da skal kvinsa erobre nye områder, utprøve nye taktikker og gjøre store og flotte livserfaringer vi på våre eldre dager skal snakke om, mens vi sitter i hver vår rullestol med kronisk klamydia, og Silje broderer sin 423 pute hvor det står "kvasibarn". Vi går en flott fremtid i møte!

.... jeg går Afrika i møte (og jeg frykter at jeg går den i møte med en vaksine for lite)