Melankoliens lune lune

Ikke alle artister er opptatt av siste trender og teknologiske nyvinninger. Noen ser heller bakover enn fremover når de lager musikk, og resultatet er slående vakkert! Pete Molinari, Raphael Saadiq og Moriary er alle band som lever i feil tiår. Ved å benytte seg av datidens instrumenter gjenskaper de en sound vi for lengst trodde var fortapt, men der tok vi feil. Alle tre bringer frem melankolien i oss, og jeg ser meg selv på en eng i sør-statene, så vel som krigsforkjemper av 2.verdenskrig.

Pete Molinari sin låt "Sweet Louise" vil få selv et forstenet hjerte til å slå. Ingen ting passer bedre enn å ligge i armkroken til sin kjære, lyttende til denne godbiten. Da tror jeg ikke verden kan blir mer perfekt, akkurat i det øyeblikket.

Jeg kan ikke si annet enn: TEST det ut. Dere vil ikke angre.

Tættis?

Jeg i alle år vært en ganske innbitt motstander av tatoeringer, og jeg kan ikke si at jeg enda er helt frelst av det, men jeg syntes det kan være veldig tøft i visse sammenhenger. Det siste året har jeg av en eller annen grunn blitt eksponert for mer tatoeringer enn tidligere år, og dette har gjort at jeg har tenkt mer over dette fenomenet med "kropp som lerret", enn det som sikkert er vanlig for en som ikke planlegger en tatoering selv. Uansett. Det som er hovedproblemet mitt med denne utryksformen er at den er permanent. Det er det jeg liker minst, og det er det som er grunnen til at jeg overhodet ikke vurderer en tatoering. Jeg er veldig sikker på at det flotte kinategnet du tatoerer i syden i dag, ikke er like kult om 10 år, under fødselen til ditt tredje barn. Derfor vil jeg veldig gjerne ha et alternativ til denne permanente imprigneringen, og jeg tror jeg har funnet løsningen!

Tatoeringer kan som sagt være veldig tøffe, og det er ved flere anledninger jeg har tenkt at en tættis ville ha fullført den stilen eller det antrekket man har valgt seg for dagen, eller kvelden. Derfor ble jeg ganske glad og lett til sinns når jeg fant dette bildet av mote-ikonet Agyness Dean. Med melkehvit, yndig, ren hud, som stadig er eksponert for gud og enhver mann, er det særdeles upraktisk med en tættis, så hun har funnet en løsning på problemet. (Nå skal jeg ikke si at hun ikke har en eneste tættis på hele kroppen, for det vet jeg ærlig talt ikke, men jeg har ikke sett noen, så tar utgangspunkt i at hun ikke har det). Agyness har nemlig tatt problemet i egne hender og har derfor tegnet, eller fått noen til å tegne for henne, sine egen "tatoeringer" på brystkassen! Genialt! (for de som ikke reagerer på tusj, vel og merke!)

Så folkens, dersom jeg dukker opp med litt bodyart, ikke bli forskrekket, det er bare tusj! (som om ikke det vil syntes på miiiils avstand...)

Anna Karenina

Vil du føle noe flott? Føl dette:

"Hun følte selv at når hun så han, lyste gleden i øynene hennes og kruset leppene i et smil, og hun greide ikke å dempe dette gledesuttrykket"

Overalt vil jeg ha våryrhet

I helgen var jeg på en helgetur til Göteborg sammen med Mina. Jeg ble bergtatt av denne flotte byen, som har kommet mye lenger i utviklingen av vår en det stusselige Norge har. Se på dette fantastiske bildeet fra parken som ligger langs elven som deler Göteborg by i to. Er det ikke flott? To svenske piker hadde i anledning det flotte været, og den flotte natur som omringet dem, slått seg ned på en innbydende sten. Rundt dem florerte det av krokkus, flotte krokkus i mange farger, til og med hvit! Jeg ble litt overrasket over denne hvite krokkusen, det har jeg nemlig aldri sett før. Men det finnes altså. Krokkus kan være: lilla, gule og hvite.

Göteborg er en veldig fin by, som det anbefales på det sterkeste å dedikere en vistitt i løpet av livet. Tror egentlig ikke det skal så mye til for at en by skal sjarmere meg, men denne byen hadde sjel, var ganske liten og oversiktelige, og det var perfekt shopping, som tilfredsstilte alle mine shopping behov. Om det er like tilfredsstillende for alle andre, vet jeg ingen ting om.

En liten strek i regningen var det at ingen av oss hadde særlig mye penger å skryte av. Vi hadde så lite penger at jeg nå ikke har noen penger i det hele tatt! Og da mener jeg NULL NADA NIKS ZERO penger. Som følge av dette har jeg nå et lite prosjekt på gang, en uke uten å bruke et eneste rødt øre! I dag er det onsdag, jeg har holdt på siden søndag, og so far går det meget bra. Nå skal det nevnes at jeg jobber hver dag, så Ullevål får svi litt for min finanskrise, men prosjektet vedvares - det er det viktigste.

Mina valgte å bruke sine siste røde øre på P-max. Da var livet reddet, uansett! Brusholiker, ja. Hun fikk med seg noen kilo smågodt også, og litt kyllingfilet og vaksemiddel og vaskepulver.

Det er jo påske nå, og det enste som minner om litt påske i mitt liv om dagen er at alle er på påskeferie og påskekrimen på tv, og den får jeg i tillegg ikke fulgt med på. Jada, jeg har en begredelig påske dedikert til forefallende arbe jeg nå lenger ikke har en unnskyldning for å ikke gjøre. I går vasket jeg rommet, i dag vasker jeg klær, i morgen skal jeg bone gulvet, polere sølvet og alfabetisere notatene mine fra 2007 og 2008. I tillegg kan jeg kanskje utvikle et nytt klassifiseringssystem for hybelkanin størrelse.. Det skal ikke stå på mangel av ting å gjøre. Jeg skal ikke gå så langt som å si at jeg kjeder meg.

For å gjøre påsken enda bedre har Gudvær i dag bestemt seg for å gråte litt, og det til tross for at jeg ettertrykkelig har spesifisert at jeg denne uken kommer til å sykle til jobb hver dag. Stakkars mine pasienter som i dag får med en svettevåt og regnvåt søster Julie å gjøre.

Adr: Namibia

JADA! Nå er planen for høsten i boks, og den er som følger: NAMIBIA! Dette praktfulle landet (tror jeg), sørvest i Afrika, langs elfenbenkysten, blir mitt hjem i drøye tre måneder. Jeg gleder meg!

Alle jeg har snakket med som har vært der sier det er en helt utrolig opplevelse, og jeg er ikke i den minste tvil. Er jeg heldig så kanskje noen av det jeg har pratet med ned en tur på besøk, for de lengter tilbake alle mann.

Det er fremdeles litt fjernt at jeg skal reise, og det har nok ikke gått helt opp for meg enda, men alt til sin tid.

Tok med et bilde av hvordan jeg tror jeg kommer til å se ut når jeg møter opp i det o så hvite Noreg en dag i desember - jeg lover dere en tan til å dø for ;)

Kanskje på tide med en liten oppdatering

Nå har jeg vært ikke-tilstedeværende på denne bloggen altfor lenge. Årsak - ukjent!
Siste innlegg var hvis jeg ikke husker heeelt feil, før jul en gang, og det begynner jo å bli en stund siden. Nå gidder jeg ikke ta en oppdatering på ALT som har skjedd siden forrige innlegg, for det skjer ganske mye, hver dag, men kan jo ta litt i grovetrekk det som måtte falle meg inn, og det som er aktuelt akkurat nå i skrivende stund!

Et svært engasjert organisasjons menneske har jeg blitt, og jeg elsker det! Ingenting er som å grave seg ned i sakslister, prinsipprogram og vedtekter. Enda bedre blir det når man i tillegg ser et lys, sånn av og til, og faktisk forstår hva det er man stemmer over. Akkurat nå er det Studentrådet og revolusjon på SU som står mitt hjerte nærest. Det skal sannelig ikke så mye til for å gjøre forandring skal jeg si deg! Så, jeg oppfordrer dere, mine lesere (som sikkert ikke er så mange nå, dersom det i det hele tatt er noen...), er det noe dere vil ha annerledes - så gjør det annerledes da. Forandring fryder!

I går var jeg på intervju om å få dra på utveklsing til Namibia. Jeg innledet det hele med et realt håndtrykk på begge de litt skrøpelige og små madammene. Hadde jeg plutselig sagt BØH! litt høyt til de, tror jeg de begge ikke kunne ha nektet for en aldri så liten urinlekkasje, men det er jo veldig vanlig i den alderen... (faktaopplysning: urinlekkasje er veldig vanlig blant unge kvinner også - så ikke føl deg rar dersom det kommer en dråpe i ny og ne, eller ved veldig hosting, latter etc). Anyways, en liten digresjon der gitt! Fikk jo noen standard intervju spm som gikk på hvorfor nettopp jeg skulle bli den heldige utvalgte, og da sa jeg: Because I`m worth it! Lurer på om de tok den.... Jeg syntes i grunn at jeg ble grillet litt lite, jeg var veldig klar for litt krig og heftig argumentasjon, men det fikk jeg ikke anledning til. Ble istedenfor pjatting om struktur og organsiering av utveksling osv. (ting jeg egentlig har mine flotte Studentrådsmøter til å snakke om...) Jaja. nok om det. Får svar i dag, håper det blir et svar jeg ønsker.

Noe annet som fenger meg om dagen er oppgaveskriving. Det er ikke frivillig. Det nærmer seg med stormskritt mappeinnlevering, og jeg har booket meg til alt mulig annet enn oppgaveskriving, så og si hver dag, så må nok benytte meg av de såkalte nattestimer denne helgen, men det går så bra! Det går drit bra! Alt under kontroll - jobber best under press! ;)
Mens jeg de siste ukene har hatt noen intensive skrivetimer har jeg funnet ut at jeg egentlig er ganske glad i å skrive, det å bygge opp oppgaver er ikke så aller verst, men det er det som å få det bra som er trixy. Det vet jeg ikke helt om jeg har teken på, men det vil jeg nok fort nok finne ut av. Dersom det går til helvete på denne mappeeksamen også har jeg funnet ut at når jeg er blitt moden, har fått litt fler år på nakken og er klar for videreutdanning, så kan jeg bare ta opp begge to i slengen, og da vil jeg nok se, den modenheten hadde nok alt å si for resultatet (det er iallefall lov å håpe!)

blir litt skriverier om ALT mulig dette her. Skal bli litt mer struktur i fremtiden - jeg lover! Må bare avslutte med at det atter en gang har lagt seg et hvitt teppe over Oslo by. Jeg kjenner at jeg har stor avsmak for dette teppet, og blir rett og slett deprimert. Jeg ber til høyere makter, som ikke kjenner stort til meg, og prøver å overbevise dem om at det ikke er særlig hensiktsmessig med slikt vær nå, i slutten av MARS! Jeg vil ha vår, jeg vil gå med joggesko og olajakke, og jeg vil gå med solbriller!

Viva la Jenny Hval

I går satt jeg på Stortorvet og ventet på trikken mens jeg leste på de siste siden av Lars Saabye Chrsitensens bok "Bly" (som jeg forøvrig syntes er litt kaotisk...) og hørte på Jenny Hval. Plutselig, og helt tilfeldig løfter jeg blikket og der stor hun, der rett forran meg stor selveste Jenny Hval! "Hei!" hadde jeg lyst til å si. "Jeg sitter å hører på deg akkurat nå". Men jeg gjorde det ikke. Jeg satt heller der for meg selv, med vakker musikk på ørene og studerte henne. Jeg er fasinert av utseende hennes. Hun er så "typete". Barskt, tøft ansikt med tydelige konturer, litt spist fjes, markerte kinnben og en lugg klippet som en spiss ned mot nesen. Fantastisk. Klærne hun hadde på seg var ikke allverdens å skryte av, men man kan bare se på Jenny og så ser man at hun er en interessant person allikevel, hun trenger ikke klær for å vise seg frem, eller for å få oppmerksomhet. Hun griper deg bare, hun griper meg. Skulle nesten ønske at jeg var Jenny Hval. Kanskje jeg kan være Julle Spekkhogger eller Julle Hai. Jenny Hval og Julle Hai - høres ut som et bra team. Undres over hva min rolle i teamet skulle vært... Rekvisitt kanskje.

Nå er jeg ferdig med "Bly". Neste bok blir enten "Englenes spill" av Carlos Zafòn, eller "Senor Peregrino" av Cecilia Samartin. Det er for øvrig tre bøker som står på toppen av ønskelisten akkurat nå, de burde alle andre ønske seg også, da jeg tror de er av svært god kvalitet. Her er de:

Per Petterson, "Jeg forbanner tidens elv"
Linda Olsson, "La meg synge deg stille sanger"
Lars Saabye Christensen, "Bisettelsen"