Viva la Jenny Hval

I går satt jeg på Stortorvet og ventet på trikken mens jeg leste på de siste siden av Lars Saabye Chrsitensens bok "Bly" (som jeg forøvrig syntes er litt kaotisk...) og hørte på Jenny Hval. Plutselig, og helt tilfeldig løfter jeg blikket og der stor hun, der rett forran meg stor selveste Jenny Hval! "Hei!" hadde jeg lyst til å si. "Jeg sitter å hører på deg akkurat nå". Men jeg gjorde det ikke. Jeg satt heller der for meg selv, med vakker musikk på ørene og studerte henne. Jeg er fasinert av utseende hennes. Hun er så "typete". Barskt, tøft ansikt med tydelige konturer, litt spist fjes, markerte kinnben og en lugg klippet som en spiss ned mot nesen. Fantastisk. Klærne hun hadde på seg var ikke allverdens å skryte av, men man kan bare se på Jenny og så ser man at hun er en interessant person allikevel, hun trenger ikke klær for å vise seg frem, eller for å få oppmerksomhet. Hun griper deg bare, hun griper meg. Skulle nesten ønske at jeg var Jenny Hval. Kanskje jeg kan være Julle Spekkhogger eller Julle Hai. Jenny Hval og Julle Hai - høres ut som et bra team. Undres over hva min rolle i teamet skulle vært... Rekvisitt kanskje.

Nå er jeg ferdig med "Bly". Neste bok blir enten "Englenes spill" av Carlos Zafòn, eller "Senor Peregrino" av Cecilia Samartin. Det er for øvrig tre bøker som står på toppen av ønskelisten akkurat nå, de burde alle andre ønske seg også, da jeg tror de er av svært god kvalitet. Her er de:

Per Petterson, "Jeg forbanner tidens elv"
Linda Olsson, "La meg synge deg stille sanger"
Lars Saabye Christensen, "Bisettelsen"