En verden i lyserosa konturer

Love - shine a light! Og jeg har sett lyset, jeg har sett lyset.
En følelse jeg helt hadde glemt hvordan føltes har spredd seg i meg på samme måte som rød konditorfarge i vann, både vannet og mitt indre er rosa, lyse rosa. Jeg har beveget meg ut på usikker grunn, men det får briste eller bære! Det jeg vet er at jeg vil føle mer av det jeg føler nå.

Det skjer når du minst venter det sier ALLE jeg har klagd til om mitt håpløse kjærlighetsliv, og det gjør kanskje det (til tross for at jeg alltid har gått rundt å minst ventet det). Nå sitter jeg nå her da, smålig forelsket i en fyr jeg tilfeldigvis møtte på en ussel, uskylding onsdag i Oslo by, på en smålig luguber, men absolutt hyggelig sted kalt Evergreen - the place to be!

La merke til han gjennom lokalet og tenkte at det var en interessant trekløver av noen gutter, hvorfor ikke spørre om de skulle være med videre? Vilde og jeg hadde nemlig tenkt oss på Revolver, men det ble det ikke noe av skulle det vise seg. Da vi skulle til å gå huket de tak i oss og spurte om vi ikke skulle slå oss ned, og vi var ikke så vanskelig å be - en øl fra eller til på Evergreen spilte ikke så stor rolle. En øl ble til to osv, så begynte det plutselig å bli litt skrantent med folk, og det viste seg at klokken var slagen, stedet stengte. Hva kan jeg si, tiden flyr i godt selskap. Uheldigvis var det ikke alle som hadde det like festlgi som meg. Tror Vilde kjedet seg litt, men det hadde ikke jeg registrert overhodet! Må si unnskyld for det... Unnskyld Vilde!

Etter da har vi møttes to ganger til ute, sendt en del sms og da jeg kom tilbake fra Ungarn tok jeg saken i mine egne hender og inviterte til cafe-besøk - noe som for min del er en risikosport med folk man ikke kjenner, for blir det kleint på tomannshånd på cafe - da blir det kleint. Men på en annen side så jeg på det som en gylden mulighet til å på raskest mulig måte finne ut om dette var noe å satse på eller ikke.

Gikk nedover til Løkka, smålig uvel og negativ til det hele. Fem timer senere gikk jeg hjemover igjen, smålig i lykkerus med et smil om munnen. De fem timene hadde sannelig gått fort! Dette var noe å satse på ble konklusjonen.