Ventetid

I dag har jeg gjort svært lite, så lite at jeg tror bena mine snart kommer til å ty til å leve sitt eget liv - kun for å ha noe å gjøre.
Min bedre halvpart Vilde og undertegnende tok oss en aldri så liten tur ut i går, med ingen andre hensikter enn å nyte kanskje en, to eller ti øl. Det klarte vi fin fint! Hadde store planer om å ende opp på Revolver, men iom at vi hadde særdeles hyggelig selskap av en gjeng bestående av tre gutter som var ufattelig kunnskapsrike på jungel-vitser var ikke valget om å bli igjen vanskelig (VM i lange setninger). Selvfølgelig husker jeg ingen av de hundre vitsene nå, men jeg kan love deg at de var av slik kvalitet at selv kongen måtte ha trukket på smilebåndet dersom han hørte de, mao jeg lå nesten på gulvet i kramper forårsaket av latter.
Våknet opp i dag i aldri så fin form, sov lenge - og har siden øynene åpnet seg i grunn opphold meg her på rommet, ventende. Ventende på toget som går nå i kveld 23:05. Jeg skal til Trondheim!
Tiden har forsåvidt gått ganske fort, eller hvertfall ikke i snilefart. Har brukt tiden til blant annet å se på film - Juno. En veldig søt film, som anbefales. Etter å ha sett den har jeg fått inntrykk av at det å bli gravid i ung alder slettes ikke byr på mange problemer - det er bare å ha en familie som støtter deg, en god venn, en gutt som fremdeles vil være din kjæreste til tross for esende, en desperat ikke-mulighet-for-å-få-egne-barn dame og wola! Du får en normal tenåringstid, til tross for at du har født et barn. Fantastisk!
Bortsett fra å se film har jeg tatt meg selv i å stirre på Facebook. Det er også en syssel. Bare sett på skjermen, ventet på at det skulle skje noe, men hva? - det vet jeg ikke.
Nå bærer det til bartebyen hvor samer sjekker damer på byen med lasso! Jeg har for anledningen rettet ut håret (mindre for tauet å sette seg fast i).