Nå har jeg kommet meg tilbake til Norge, og for hver gang jeg har vært ute å reist innser jeg hvor fantatisk flott landet vårt i grunn er! Begynner å føle meg til en viss grad bereist og mener at jeg har grunnlag for å si det jeg sier, til å være den patrioten jeg tydeligvis er.
Jeg elsker å være ute på reise. Det å oppleve nye land, steder, kulturer og mennesker er særdeles givende og interessant - og bidrar til et bedre fokus når man igjen planter føttene på ens egen fødelses-jord. Og det er sant som uttrykket sier: borte bra, men hjemme best.
Ungarn, nærmere bestemt; Budapest og Pecs, var veldig fine byer. Bærer preg av fin og gammel arkitektur, bare synd at det ikke er nok midler til å utføre den restaureringen som er tydelig trengt. Jeg kan trekke visse likhetstrekk til Kroatia, dersom man ser bort ifra hav-konneksjonen.
Iløpet av de fire dagen jeg var der fikk jeg sett og opplevd en del av den ungarkse kulturen og sett noen av de mange severdigheten som var å spotte i de forskjellige byene. Fokuset vårt var i grunn på at vi bare skulle kose oss, og det gjorde vi sannelig. Det er utrolig billig å spise på restaurant der, så det var noe vi hyppig benyttet oss av. Vi slo oss såpass løs at vi en kveld spiste på Gundel, en restaurant med stjerne i Michelling guiden. En flott opplevelse. Vi ble mottatt av en butler som åpnet døren for oss, en dame som tok jakkene og hang dem opp i garderoben og som senere viste oss til bordet vårt. Stedet gav meg assosiasjoner til 1920 - tallet med store røykfylte lokaler med mafiabosser sittende ved bordene, og fjonge damer med sigarillios mellom fingrene. I bakgrunnen hørte vi et live band bestående av tre menn, og vi kunne skimte en eldre herremann som minglet rundt i lokalet med fiolinen sin på skulderen. Han gikk fra bord til bord, og spurte om det var noen ønsker i forhold til musikk valg. Siden vi hadde siste nytt fra VG-listen i Norge å komme med valgte vi å bare holde kjeft, og sende han videre.
Til og med servitørene på stedet skilte seg ut fra alle andre steder jeg har vært på. Her var det ikke fjortis jenter med en midlertidig jonn karriere som jobbet, nei, dette var eldre menn, kanskje på fedrene våres sin alder, som virkelig så ut til å ha vært i bransjen lenge - noe som sikkert stemte også, og man så at de virkelig levde og åndet for at vi skulle få den beste matopplevelsen noensinne - noe vi også må si at vi gjorde. Det var utrolig god mat.
Etter to dager i Budapest gikk ferden videre til Cora sin nye hjemby, nemlig Pecs. En by tre timer med tog fra Budapest. Da vi kom frem til leiligheten hadde samboeren hennes, Birgitte, lagd middag - og sultne som vi var kunne vi ikke fått en bedre hjemkomst.
Dagen etter ble jeg med Cora på skolen og fikk et innblikk i en medisinstudents hverdag. Var med på to forelesninger som for meg var veldig vanskelig å forstå pga særdeles gebrokken engelsk, men de som skulle/måtte skjønne det, så ut til å gjøre det, og det er jo tross alt det viktigste. Etter forelesning ble jeg med på anatomi lecture, dvs "vi har et lik som vi skjærer i og undersøker/studerer de anatomiske strukturene". Veldig spennende, og ikke minst lærerikt. Læreren deltok nærmest på en kollokviegruppe, og alle studentene hadde en åpen dialog rundt de spm læreren stilite. En læreform jeg hadde satt stor pris på her hjemme.
Siden jeg var på ferie holdt det med en skoledag for min del. Neste dag benyttet jeg til å slappe av, lese litt bok, og vente på at Cora skulle bli ferdig på skolen. Jeg fikk en omvisning av Pecs og vi hadde en lengre lunch på et av favoritt stedene til fruen. Som alt annet, var det også veldig hyggelig.
Grunnet forkjølelse og bihuleproblematikk på begge to ble den siste kvelden brukt til særdeles avslappende aktiviteter. Vi lagde nachos, så på film, så på film og la oss tidlig.
Tidlig torsdag morgen ble jeg hentet av en taxi som tok meg til flyplassen, flyet tok meg til Norge, bussen tok meg fra Rygge til Oslo, og fra Jernbanetorget til Carl Barner var det t-banen som sto for frakten.
Etter å endelig ha fått trillet kofferten min opp en lang bakke og inn på rommet mitt, pakket jeg ut og la meg ned på sengen - en smule sliten etter en reise som hadde tatt drøye tolv timer.
Liggende på sengen tenker jeg: håper ikke det blir lenge til neste gang jeg skal ut å reise.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar