Vakkert, og uoppnåelig

"Good morning, on July 7

Though still in bed, my thoughts go out to you, my Immortal Beloved, now and then joyfully, then sadly, waiting to learn whether or not fate will hear us - I can live only wholly with you or not at all - Yes, I am resolved to wander so long away from you until I can fly to your arms and say that I am really at home with you, and can send my soul enwrapped in you into the land of spirits - Yes, unhappily it must be so - You will be the more contained since you know my fidelity to you. No one else can ever possess my heart - never - never - Oh God, why must one be parted from one whom one so loves. And yet my life in V is now a wretched life - Your love makes me at once the happiest and the unhappiest of men - At my age I need a steady, quiet life - can that be so in our connection? My angel, I have just been told that the mailcoach goes every day - therefore I must close at once so that you may receive the letter at once - Be calm, only by a calm consideration of our existence can we achieve our purpose to live together - Be calm - love me - today - yesterday - what tearful longings for you - you - you - my life - my all - farewell. Oh continue to love me - never misjudge the most faithful heart of your beloved.

ever thine
ever mine
ever ours"

Beethoven



"We are thus far seperated - but after all one mile is as bad as a thousand - which is a great consolation to one who must travel six hundred before he meets you again. If it will give you any satisfaction - I am as comfortless as a pilgrim with peas in his shoes - and as cold as Charity - Chastity or any other Virtue."

Lord Byron, 16 nov. 1814



Jeg er en sucker etter kjærlighetsbrev og vakre dikt. Brev generellt og kort er noe jeg setter umåtelig stor pris på - så de av dere som leser dette her og befinner dere i utlandet av og til; send meg et kort! Heldigvis er jeg så heldig at jeg gjennom mitt 22 år lange liv har mottatt både det ene og det andre gjennom diverse postsystemer i hele verden, og det er derfor med stor fryd at jeg på en rolig kveld kan lene meg tilbake i sengen og lese linjer på linjer med hånskrevet skrift og drømme meg tilbake.

I dag mottok jeg min store samling av kjærlighetsbrev sendt gjennom tidene av kjente, store menn. Signaturer som pryder sidene er blant annet Woodrow Wilson, Voltaire, Winston Churchill, Viktor Hugo og van Gogh for å nevne noen.

Forventningene var ganske høye til dette jeg trodde skulle være et mesterverk uten like, men det var med en smålig skuffelse jeg satte meg ned for å bla i denne pocket utgaven (fattig student) av Love Letters of Great Men. For det første er designet på omslaget en skam for en hver person med litt innsikt i hva som er vakkert for øyet, og hva som ikke er det. Øynene mine gremmes over det store røde hjertet på rosa bakgrunn, omringet av et usselt og stykt bokstavtrykk med tittelen på boken. Hvorfor ikke ved hjelp av melakoli og nostalgi bringe oss tilbake til den tiden hvor de fleste av disse brevene ble skrevet, neida.

Skal gi boken en sjans til. Skal ta meg tid til å virkelig sette meg inn i de vakre ord og vendinger våre tidligere herremenn har skriblet ned til sine kjære. Gid, vi kunne hatt slike herremenn den dag i dag. En sms kan ALDRI bli så vakkert som et hånskrevet brev, eller en lapp for den saks skyld. Det skal ikke mer til enn en post-it lapp, gutter!

Jeg er nok en håpløs romantiker som nok stiller store og uoppnåelige mål for min fremtidige livledsager, men det er jo lov å håpe, og kanskje, ved nok hinting og syting, så vil det "overraskende" dukke opp noen skriblerier, noen skriblerier jeg vil sette umåtelig stor pris på, som jeg vil kunne sette meg tilbake i rullestolen for å lese, eller bli lest for, og jeg vil kunne tenke tilbake, tenke tilbake på tiden min nå, med et smil om munnen.